Alfio Riposardi

Noen ganger kan dette uttrykket virke FOR enkelt; men Alfio var en VENN. Første gangen jeg ble invitert til hans hjem og atelier i Firenze, kan jeg huske at jeg rødmet flere ganger. Men gigantiske erotiske malerier på veggene og pga hans måte å snakke til meg på; der han ikke la noe i mellom at han synes at jeg var tiltrekkende, det gjorde at jeg ble flau. Og han brydde seg overhodet ikke om at kjæresten min Luca var med. Han sa det samme om meg TIL han...Dette var uvant for en litt sjenert, forholdsvis ung dame som jeg var da. Men etter et par glass vin i sølvbeger på stett og etter å ha hilst på hans daværende muse, som gikk rundt i gjennomsiktige flagrende gevanter, senket rødmen seg i kinnene mine og jeg begynte å synes at det var et eventyr å være rundt Alfio. Vi ble bedre kjent etterhvert og etter en tid kom jeg tilbake og tok dette portrettet, der han står bak en av sine skulpturer i stål; en hest i naturlig størrelse. Alfio var med da jeg feiret 30-årsdagen min i Firenze... Fred være med han minne. Han gikk ut av tiden i 2018

Her kan du se hans arbeider...